Post by KASPost by Claus DisethPost by KASHvordan forklarer du det? Mener du at det er førerens muskelbruk som
er den vanligste årsaken til tankslapper?
En av de vanligste, ja. Forstilling/fremhjul vandrer hele tiden ørlite
fra side til side. Om vi bruker de musklene vi har for å forsøke å holde
styret "fast" må likevel de kreftene gå et sted, ikke sant.
Jajo, men jeg ser ikke helt hvordan dette kan forsterke eller
fremprovosere fenomenet. Kreftene vil utlignes av kraften man bruker
på styret, på samme måten som styredemperen gjør det. Krefter som vrir
styret vil vri styret om ikke noe motvirker det, er kreftene som vrir
store nok får man en tankslapper.
Post by Claus DisethEller tenk deg selv: Ut av storsvingen på Rudskogen, du begynner å rette
opp, gasser, og styret "wobbler". I ni av ti tilfeller er årsaken at du
rett og slett holder for hardt i styret.
I 9 av 10 tilfeller er årsaken at jeg skaper ubalanse i
sykkelen/styret ved å dra meg opp i styret (typisk mest på én side)
mens jeg gasser, i stedet for å bruke bena til å få kroppen opp.
Holder du hardere i styret når du bruker styret til å dra deg opp med?
Post by KASNå gjør jeg vel neppe den feilen så mye som 9 ganger da, jeg har lært.
Bra. Jeg jobber med saken, jeg også.
Post by KASPost by Claus DisethEller har for stramt justert
styredemper, slik at fremhjulet ikke får jobbet i fred.
Jeg kjøper ikke denne teorien i det hele tatt. Jo mindre styret kan
vandre, desto mindre vil det vandre. Fordi det krever mer krefter for
å få det til å vandre. Tankslapper ville ikke kunne skje dersom styret
ikke kunne svinge, ikke sant?
Jeg er ikke spesielt opptatt av å få noen til å kjøpe teorien. Folk får
gjøre som de vil. Men den uheldige effekten av å tviholde i styret
(eller å ha en for stramt justert styredemper) er godt beskrevet i "A
Twist of the Wrist" og forsåvidt også i boka "Full Kontroll", så det er
ikke noe jeg har funnet på av meg selv. I tillegg: Alt som er av
oppegående førerutviklingskurs poengterer sterkt at jo mer avslappet man
er i hendene, jo mer stabil er sykkelen. Hvorfor? Rett og slett fordi
føreren er en av sykkelens viktigste støtdempere. Sitter jeg rolig og
avslappet, med et løst grep i styret, får dempere og fjærer jobbet mer
eller mindre i fred. Sitter jeg stiv og i tillegg tviholder i styret,
vil hver liten dump i veien, hvert vindkast i overkroppen overføres fra
meg til sykkelen, og gjøre demperjobben vanskeligere.
I tillegg: Forgaffelens geometri er en forutsetning for både sykkelens
egenbalanse og retningsstabilitet. Om jeg står overskrevs over en
motorsykkel og lener den til den ene siden, vil forhjulet vris samme vei
som jeg lener den. Virkningen av dette når jeg kjører er at sykkelen på
egen hånd vil forsøke å styre inn under tyngdepunktet når den heller til
den ene eller andre siden, og på den måten bidra til å opprettholde
balanse og retningsstabilitet. Dersom jeg prøver å eliminere denne
effekten med dødsgrep i styret - kanskje i tillegg til en for hardt
justert styredemper, har jeg skaffet meg selv et kjempeproblem. Og en
sykkel som ikke kan være stabil.
Post by KASAt føreren kan skape ubalanse og forsterke effekten med å "hale og
dra" i på en side av styret er jeg med på. Men om han tviholder med
lik kraft på begge sider vil ikke dette kunne fremtvinge fenomenet
IMNSHO.
Før fysikkfrikene kommer på banen, skal jeg forsøke å tydeliggjøre meg
selv med et par eksempler fra den virkelige verden: I gamle dager, da
ordentlige motorsykler fikk styrewobble på motorvei rett fram, fikk i
alle fall jeg en rekke råd om hvordan man skulle få slutt på
fandenskapet. Sette seg på tanken, gi gass, flytte seg lenger bak, slå
av gass osv. Det funket sjelden - men noen ganger funket det, og noen
ganger ble det mye verre. Poenget er vel at dersom jeg tviholder i
styret for å roe ned en styrewobble, flytter svingningene seg bare et
annet sted - f.eks fra forstilling til ramme. Det er sikkert noen som
husker den følelsen, også. De gangene jeg klarte å ta inn en skikkelig
wobble - var trolig de få gangene hvor jeg klarte å løsne dødsgrepet på
styret.
Når vi ("vi" som i California Superbike School) i vinter begynte å trene
Thomas Luthi (som vel for øyeblikket leder GP125-klassen), var noe av
det første vi måtte gjøre, å justere styredemperen hans ned fra
steinhard til myk. Deretter lærte han å slappe av på styret - og å la
styret "gå" når fronten begynte å wobble eller når bakhjulet sladdet - i
stedet for å bruke muskler samme sted. I 2004-sesongen hadde guttungen
de mest spektakulære high-sidere - i år har han bare hatt et par pene
lowsidere. I tillegg til at sykkelen er mye mer stabil - altså med
styredemper på laveste innstilling - blir han mye mindre sliten fordi
han bruker mindre muskler.
Et av de aller beste eksemplene på at overdreven muskelbruk i styret
ikke er heldig, ser vi nesten hver gang det er GP-løp på Eurosport:
Fører kommer ut av sving, sykkelen begynner å wobble, fører blir spyttet
av - og sykkelen fortsetter rett frem. Men nå dønn stabil. Det gir i
alle fall meg et godt bilde av hva jeg bør og ikke bør gjøre med styret.
Som sagt; folk får både mene og gjøre hva de vil med styret sitt... men
jeg ville i alle fall justert meg selv før jeg begynte å stramme en
styredemper.
--
claus